Pinot noir
Pinot noir (36 % av de plantede druene) er fra starten av den druen som har skapt Bourgognes renommé som et av verdens beste rødvinsområder. Pinot noir gir tette klaser, og de små sortlilla druene inneholder en fargeløs, men sukkerholdig velsmakende saft. Rødvinen får sin farge når saften gjærer i kontakt med drueskallet, som gir sin farge til vinen, som får den kjente flotte røde fargen.
Chardonnay
Chardonnay (46 % av de plantede druene) er den mest plantede druesorten. Det er også en gammel druesort i Bourgogne, og det er den som har gitt Bourgogne renommé for sine mest kjente hvitviner som Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais og Chablis. Chardonnay har flotte gyllengule drueklaser, like små druer som Pinot Noir, men lengre og ikke like tett voksende. Druenes saft er hvit og konsentrert med fin sødme.
Aligoté
Aligoté (6 % av de plantede druene) er en meget gammel druesort i Bourgogne. Grønn og ganske kraftfull med større of flere druer enn Chardonnay. Vinen fra druen får ikke navn etter byen der den vokser (med ett unntak: Bouzeron), men kalles for Bourgogne Aligoté.
Gamay
Gamay (11 % av de plantede druene) er en ganske frodig plante der de store druene vokser mer eller mindre tett avhengig atter type. I Bourgogne brukes Gamay for å produsere lette, behagelige rødviner med mye bouquet, som i Mâconnais. Hvis Gamay blandes med Pinot Noir kalles vinen Bourgogne Passe-Tout-Grains.