Jordsmonn eller “terroir” i Bourgogne er fundamentet for AOC.
I Bourgogne er den geologiske opprinnelsen og komposisjonen av jorden meget forskjellig, og varierer både fra vindistrikt til vindistrikt, men også innenfor det samme distriktet, og til og med innen samme landsby eller vingård. Dette er med å forklare hvorfor vingårdene i Bourgogne utgjør en mosaikk av tusenvis små jordstykker, som ofte er veldig små. (“La Romanée” er den minste appellasjonen i verden med sine 0,8 hektar.)
Til tross for denne diversiteten i jorden, har jorden i Bourgogne en viss geologisk ensartethet, regnet fra nord til sør. Sedimentære bergarter med leire, mergel og kalk, som ble til for ca. 150 millioner år siden, ligger på en berggrunn som er enda eldre, (250 millioner år) som består av granitt, lava, gneis og forskjellige typer skifer. Det er altså avleiringer fra Juratiden som har blitt til den leir- og kalkholdige jorden som ligger på det eldre laget, og som er med på å gi Bourgognevinene deres særpreg.
I Bourgogne er begrepet og konseptet "terroir" (jordsmonn) meget utbredt konsept som omfatter både naturlige og menneskelige faktorer. Det spesielle jordstykket som er funnet og identifisert av vinbonden, og til dels hjulpet på vei av munkenes arbeid, utgjør et jordsmonn. Det har tatt flere århundrer med hardt arbeid å utvikle dette konseptet som stammer fra starten av middelalderen, og som i midten av det forrige århundre ble offisielt anerkjent og beskyttet ved opprettelsen av l´Institut National des Appellations d´Origine (INAO).
Selv om jordens natur er det avgjørende elementet i et jordsmonn, er det også mange andre faktorer som har en innvirkning på vinens kvalitet og særegenhet, for eksempel beliggenheten i forhold til vær og vind, høyde over havet, jordens dybde og dreneringsgrad, værforhold gjennom året og mikroklima.
I tillegg er også vinbondens rolle viktig for vinens kvalitet. Valg av vindruer og forskjellige produksjonsmetoder som beskjæring av vinrankene, innhøstingsmetoder, og arbeidet i vinkjelleren, under vinifikasjonen og beslutninger om hvordan og hvor lenge vinen skal lagres.
I Bourgogne er den geologiske opprinnelsen og komposisjonen av jorden meget forskjellig, og varierer både fra vindistrikt til vindistrikt, men også innenfor det samme distriktet, og til og med innen samme landsby eller vingård. Dette er med å forklare hvorfor vingårdene i Bourgogne utgjør en mosaikk av tusenvis små jordstykker, som ofte er veldig små. (“La Romanée” er den minste appellasjonen i verden med sine 0,8 hektar.) Til tross for denne diversiteten i jorden, har jorden i Bourgogne en viss geologisk ensartethet, regnet fra nord til sør. Sedimentære bergarter med leire, mergel og kalk, som ble til for ca. 150 millioner år siden, ligger på en berggrunn som er enda eldre, (250 millioner år) som består av granitt, lava, gneis og forskjellige typer skifer. Det er altså avleiringer fra Juratiden som har blitt til den leir- og kalkholdige jorden som ligger på det eldre laget, og som er med på å gi Bourgognevinene deres særpreg.
I Bourgogne er begrepet og konseptet "terroir" (jordsmonn) meget utbredt konsept som omfatter både naturlige og menneskelige faktorer. Det spesielle jordstykket som er funnet og identifisert av vinbonden, og til dels hjulpet på vei av munkenes arbeid, utgjør et jordsmonn. Det har tatt flere århundrer med hardt arbeid å utvikle dette konseptet som stammer fra starten av middelalderen, og som i midten av det forrige århundre ble offisielt anerkjent og beskyttet ved opprettelsen av l´Institut National des Appellations d´Origine (INAO). Selv om jordens natur er det avgjørende elementet i et jordsmonn, er det også mange andre faktorer som har en innvirkning på vinens kvalitet og særegenhet, for eksempel beliggenheten i forhold til vær og vind, høyde over havet, jordens dybde og dreneringsgrad, værforhold gjennom året og mikroklima.
I tillegg er også vinbondens rolle viktig for vinens kvalitet. Valg av vindruer og forskjellige produksjonsmetoder som beskjæring av vinrankene, innhøstingsmetoder, og arbeidet i vinkjelleren, under vinifikasjonen og beslutninger om hvordan og hvor lenge vinen skal lagres.